I hele min barndom var st.Hans magisk. Med litt hjelp fra en storebror som heter Hans Petter trodde jeg dette var hans dag. Vi samlet slekt og slikt og brant bål til ære for nettopp ham,- min bror – helgen st. Hans. Men han ble jo avslørt og jeg ante ugler i mosen i det jeg nådde 17-18 års alderen. Det var slett ikke han vi feiret, men årets lengste dag. Midtsommer. Solen snur og slike ting. Men hva kommer egentlig st.Hans av? Hvilke andre motiv enn pyromanistiske tendenser og fylleønsker er det for denne dagen.
Jonsok heter den også, denne dagen. Og det 
er ikke Jon som sokker, men heller av det norrøne “jonsvaka”, som betyr å vake over en som heter Jon . Og Jon som ikke heter Jon var egentlig disippelen Johannes. Men så kludrer danskene det til, fordi de ikke selv kan forstå hva de selv sier. Så det som egentlig skulle hete st. Jon som egentlig skulle hete st. Johannes, ble til st. Hans. Så navnet kommer fra den kristne feiringen til dyslektiske danske prester. Og dette var altså dagen han var født. Et halvt år før Jesus og angivelig var moren hans kusine med Maria, så det var nære forhold. Men vi er ikke så kristne lenger så kirka skippa festen i 1770. Etter det har det vært bål og øl og piger og slikt men navnet fortsetter.
For fest har det alltid vært rundt denne dagen siden solen er på sitt høyeste.
Og i Ålesund er ikke bare solen på sitt høyeste. Ikke rart at Ålesund brant en gang.
Slinningsbålet blilr årlig blir laget på Slinningsodden i Ålesund av paller og slikt. Tradisjonen med bålet er gammel og strekker seg hundrevis av år tilbake og på den tida var det flere store sankthansbål som befant seg blant annet rundt omkring i Ålesund. Bålet bygges normalt av 30-40 ungdommer i alderen 13 til 20 år. Det høyeste utgaven som er laget var 2010-bålet som målte 40,45 meter høyt og ble ny verdensrekord.
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/more_og_romsdal/1.8218755
Men det bygges i år også. Skulle vært der.
“Well, hello there!”, sa han. Taktfast trippende fra bussssstoppet i sedvanlige tomme tanker ble jeg brått revet ut av hodet. “Well, hello there!” kom det fra veikanten. “Kan du si meg den vei ut i den store verden?”, spurte han. “Hæ?”, sa jeg, på mitt sedvanlige oppvakte sørlandsk. “Å ædde me dæ?”, spurte jeg subtilt. “Jeg er lei av å bare trille inn og ut av byen, opp og ned til Obs, og att og fram til venner, jeg vil ut i verden!”, sa han i veikanten. “Resten av bilen ville ikke bli med så vi hoppet av her og skal haike videre. Når jeg var liten drømte jeg om å bli romkapsel,- men endte opp som hjulkapsel.”
! 