A sheep has been violated. Its privacy invaded. It has been called upon on several occations. From public phones. This black sheep with a white conscious, has been invited anonymously to the pot for some nice spicy cooking. The moment of truth has come. The call will be identified and will get whats coming. These calls has got to come to an end..
Man skal som kjent passe på hva men dytter i seg. Eller inntar. Eller fortærer. Eller eter. Det er viktig med variert og ensidig kosthold. Karbohydrater og andre hydranter skal man ligge unna. Kalorier er best for andre 
og glykemiske forbindelser vil løse opp en hver forstoppelse. Det er slik jeg ser det. Kornblandinger er tingen for mange. Flerkorn, Blåbærblandingseplekorn, 4-korn og 5-korn, Korn for voksne og Children of the corn. Muligens gamlemåten med havrekorn og melk eller SpankingCorn for de frekke (riskorn). 
Selv foretrekker jeg inntaket av korn etter frokost. På vei til jobb gjennom en liten skog. Der finner jeg en korn type så full a e-stoffer at det rett og slett har fått navnet E-korn. Vidunderlige små skapninger. De stikker alltid av når jeg kommer, men setter jeg meg ned dukker de ofte opp igjen. Nysgjerrige små jævler der de sitter med ei nøtt eller to. Det kan anbefales i alle dietter. Ta en skogstur og få din dose ekorn.
Bruk hue til noe fornuftig sa alltid pappa til meg. Endelig kan det gå i oppfyllelse. Siri som jeg kjenner er designer i sin sjel. Utrettelig nytenkende. Ikke gammeltenkende som meg, men nytenkende. Gode ideer som friskt blir satt ut i livet. De fleste av oss har gode ideer, men setter skjelden i gang den lange,tunge,treige,kjedelige prosessen det er å gjøre drømmene virkelige. Siri tar den jobben når en god nok ide kommer. Designernes Julemarked i Kristiansand var en slik ide. Nå er det tradisjon. Og nå lanseres neste ide fra Siri. 
Designerluer med innstrikket, innvevd, innheklet og inntråklet refleks. Råkuulfeeeete luer som et barnebarn så klart uttrykket seg. Nettsiden www.morildnorway.com har nettbutikk. Så løp og tast og kjøp. Gjør som Siri. Bruk hue til noe lurt. Bli sett.
Fare! Livsfare! Min arbeidsvei er på en måde magisk og dramatisk. Av bussen på Bjørndalssletta og et kvarters tusling gjennom skogen til jobb. Skikkelig daredevil stoff for de med mannebein i nesa. Av og til ser jeg en heilt vill blomst eller et psyko ekorn på jakt etter nøddane mine. Noen graver ned fjernvarmerør der jeg går nå om dagen. Dype grøfter med en søtlig eim av nysprengt dynamitt. Men hva er egentlig vitsen med fjernvarme? Jeg vil ha det varmt her jeg er. Hmm. Men det som skremte vettet avmeg denne dagen var fareskiltene de hadde satt opp. To rødinnramma illevarslende trekantskilt som sammen advarte mot slitne beduggede anleggsarbeidere på veien. Og skiltet lyver i tillegg. Det blir ennå ufattelig mye verre. Jobbemenn i dag av denne sorten har ikke spade. De har masse hestekrefter og skumle maskiner og knapper og sager og grabber og saggebukser og skrujern og slikt. Har de seg ei flaske 60 i tillegg blir det nifst. Jeg snudde og gikk en omvei.
Jeg er som poteten. Uformelig. Siste halve året har jeg jobbet mye i oljebransjen. Eller for oljerelaterte firmaer. Og da ikke slike deilige firmaer som lager smektende myke oljer som forynger deg helt tilbake til bleiestadiet. Nei. Hverken Loreal, Panthene, Nivea eller OilofUlay er mine kunder. Ei heller for firmaer som produserer slike velsmakende oljer av oliven fra bortgjemte vinbefengte daler i Italia, hvor varmblodige bondebabes kaldpresser alt de kommer over. Nei, det er nok for mannemanneolja jeg jobber. De som henter opp det svarte gullet fra havenes bunn. Og her om dagen, lykkelig hoppende ned til jobb på Aker Solutions på Dvergsnes møtte jeg et par eneggede tvillinger på vei til oppdrag. De var begge lett overrasket over å se meg, men smilte. Jeg ønsket dem selvfølgelig god tur ut i Nordsjøen. Dagen blir litt bedre etter et slikt møte.
Døv, stum og blind. Skummel melding i traktorverden. Når noen først er utstyrt med store hjul, masse hestekrefter og enkle men effektive redskaper av jern så ønsker vi at de skal kunne se. Men samtidig kan han ikke see, snakke eller høre onde ting. Hva er best. 
jeg spurte. Men så kunne han hverken høre eller se meg, så jeg stakk
Jeg møtte også Darth vader nok en gang. På en joggesko denne gangen. Litt skummelt så vi tok den vekk. Til og med Stormtroopers ble litt skremt. Jeg har møtt Darth Vader før også: https://tommetanker.wordpress.com/2011/02/26/jeg-m%C3%B8tte-darth-vader-i-gar/
Fra Thailand kommer denne annonsen. Jeg vet ikke hva produktet er, eller hvem som har laget den, men teksten betyr noe sånt som at,- Enkelte blir glad for å få et spark i maven. Stilig foto og mange smiler nok igjenkjennende. Lykkelige gravide mødre føler glede ved hvert spark.
Å innføre en teknisk interessert, udressert og disponert 4 åring i et kameras muligheter er en stor opplevelse. Med dyp konsentrasjon nikker han til alt jeg så overtydelig og simplifiserende forklarer. Ja, sier han,- når
jeg inngående utreder om avstander og blenderåpning. Denne dagen var det selvutløserens uante tilbøyeligheter som stod på timeplanen. Det er bortimot ufattelig for en liten gutt at du kan trykke ned en knapp, for så å løpe i posisjon, og KNIPS, så blir bildet tatt. Om han ikke skjønte forklaringen min, så skjønte han prinsippet. Og den utførende øvelsen ble satt i gang. Timing, knipsing, løping og sikting. Timing, knipsing, løping og sikting. Timing, knipsing, løping og sikting. Timing, knipsing, løping og sikting. Timing, knipsing, løping og sikting. Timing, knipsing, løping og sikting. Timing, knipsing, løping og sikting. Timing, knipsing, løping og sikting.
Øvelse gjør mester sier de. Vel.
Litt trøtt er man jo om morgene
n. Slow motion, tassende rundt med sprengt frisyre og meldugg i øyan. Og av og til varer denne følelsen hele veien gjennom frokosten og ut over dørstokken i ytterdøra. Og slik var det en dag her i uken. Jeg kom meg ut og kikket rundt. Sløv i haue, bein og arme. Øyan var ennå disige etter søvnen. Morgendis var det også hengende over Strømskanalen og inn over Drangsvannet. Jeg tusletasset ned til sykkelbroa over kanalen. Gudd å gudd å gudd. Disen i øyan letta. Disen over vannet overtok. Fra broa hadde jeg utsikt inn i evigheten. Inn i uendeligheten. Naturen hadde laget et mesterverk til meg. Tidemann og Gude lagde slike bilder. Stum stod jeg der. Så uendelig vidunderlig vakkert. Kvalitetst
id på broa. Jeg levde i nuet og nøt en stund. Så gikk jeg etter kameraet. Når jeg kom ned igjen var det fortsatt som et maleri. Vakkert komponert med skyer lys og skygge. Dramatikk og romantikk i samme bildet. Det manglet kun det lille ekstra i komposisjonen. Den lille detaljen som forsterker alt annet.
Og så kom svanene.
Fortsatt takk til mitt Canon Powershot SX210 IS. Etter nesten et år i lomma og bilder hver dag funker det ufattelig bra. Lite, godt, lett og fantastisk. Tenger du et slikt kamera sjekk. http://www.testvinnerene.no/2010/06/canon-powershot-sx210-is/
Puppers. Hooters. Man kan leve uten, men for et liv. Spesielt for kvinner. Som den ensomme skogens mann jeg er legger jeg merke til uvesentligheter som biologiens evolusjon har frembragt. Det har gått opp for m
eg nå hvorfor ekorn er så glad i nøtter. Det minner dem rett og slett om pupper. Hooters konseptet er like genialt som enkelt. Restaurantkjede hvor servitørene har store presentable pupper . Maten betyr lite. De spiller på oss enkle menns limiterte hjernefrekvens. Enkelt og greit. Lurer på hva motstykket til Hooters kjeden heter? Hmmm. Kanskje Nuts?
! 