For noen få år siden var jeg 18. En ung mann som endelig kunne stå ansvarlig for egne handliger. Kanskje litt prematurt, men allikevel. En skikkelig fyr med sunne interesser. Allerede da var jeg glad i havet, i brettseiling. Siden har det blitt kiting og båter og hytte ved havet. Jeg var den gang sånn mellomglad i skogen. Min far var orienteringsløper og gav aldri opp håpet om at jeg skulle finne frem til en post. Det hendte jo jeg gjorde det, men sjelden den rette. Jeg spilte Volleyball i mange år og er svært skuffet over at mine venner ikke påpekte at med kun 175 cm å rutte med hadde jeg ingen fremtid i sporten. Men det var kanskje det eneste de skuffet med. Jeg fikk venner for livet i KFUM-Kristiansand. Men jeg ble altså 18 en gang midt i min nederlagsdømte volleyballkarriere og kunne ta egne valg. Og her en dag fant jeg 18-års minner i skuffen. Vi hadde volleyball-lag-møter i kjelleren på Bowlers Steakhouse i Dronningensgate. Der hadde de moderne mat,- Pizza. Hos øl-Andersen hadde de gammeldags moro,- Øl. De tok begge min uskyld. Først stappmett av deilig pizza på bowlers. Noe senere på kvelden kom den opp igjen på grunn av ukloke innkjøp hos Øl-Andersen.

Minnene er mange. Noen har forsvunnet, men de gode sitter igjen.