!

Vel, det kunne ikke holdes skjult lenger. Vi er avslørt. både farmor og bestefar. PST, KGB, FBI og NSB er koblet inn. Det har gått greit så lenge at vi ble vel litt for komfortable med situasjonen. Forholdsregler ble ikke fulgt nøye nok, og vi måtte jo bli oppdaget en dag. Våre barnebarn læres altså opp til å bli barnearbeidere. Vi ser på dem som to bittesmå arbeidstakere, og vi vet å utnytte det. Det hender vi river dem opp fra TVn og ut i naturen for at de skal hjelpe å spa jord. Det hender sågar vi lurer dem inn i en arbeidssituasjon på Kiwi eller trer på dem en plastikkryggsekk på Elkjøp. Vi ble altså  oppdaget, men tror kanskje vi fortsetter med å utnytte deres arbeidskapasitet. Slike små mennesker kan brukes til å vaske bilen, klippe gresset, støvsuge og bære vaffeljern på ryggen. Tror kanskje det er godt for de.

Er det ikke forunderlig å følge tilblivelsen av et sinn. En åpen arena for nye oppdagelser. En dag jeg slet og strevde med å få opp ei rot på hytta hadde jeg en 4-åring med. Den ellers så oppmerksomhetstrengende lille gutten skjønte at bestefar holdt på å slite seg i hjel. Han sluttet å rope “SEEE BESTEFAAA” og lagde sitt eget univers mens jeg gravde jord, klippet røtter og veltet stein. Vi jobbet side om side med hvert vårt. Stort sett tause i full konsentrasjon om arbeidsoppgavene. Jeg med rota,- han med noe annet. Da halvannen time var gått og rota overmannet, tørket jeg svetten, og spurte hva han drev på med i den voksende jordhaugen. “Ser du ikke det?”, spør han undrende. “Det er hytta mi, bestefaaa”, forteller han. Han stopper opp, trekker pusten, og setter i gang med en detaljert forklaring. Helt fantastisk,- et vakkert sinn. Forklaringen vises under. Se og nyt.

Velsignet er jeg. Heldigere enn de fleste tror jeg. Og som Postgirobygget sier,-” Jeg tror jeg har det bedre enn de fleste her til stede”. Jeg har alltid likt å reise, å se nye steder. Folk og fe. Lukter og smaker. Jeg har vært her og der og liker å ta del i den virkeligheten jeg er i. Og nå, mens jeg er hjemme, opplever jeg litt av en annen verden rundt meg. Min sønn giftet seg med ei fra Thailand. Ei vakker ung kvinne som har tatt mye av sitt land og sin kultur med seg. Supansa heter hun. Sa, kalles hun. En flott og spennende jente som ikke er redd for å være den hun er. Hun forteller om munker og buddisme. Om insekter og tradisjoner. Om foreldrene og den lille byen ved Mekong elven. Vi har et lite stykke Thailand hos oss.

Verden er så lett tilgjengelig for oss nå. Vi må forstå og forholde oss til mange kulturer hver dag. Vi tjukkskalla nordmenn trenger litt mer enn oss selv. Vi trenger å ta i mot nye folk. Jeg er glad Sa fant veien til vår familie. Hun har lært meg å telle på Thailandsk.

Sa har sin egen moteblogg på http://bellaluca.wordpress.com/