To par som savner sommeren

Posted on by tommetanker

Sommeren kan godt vente ennå noen måneder

Noen dykkender holdt hodet kaldt og forsvant ned i dypet etter godsaker og dukket opp igjen litt bortenfor. Lik kvinner på Sandens.

Jeg har blitt bønnhørt. Eller hørte jeg noen bønner. Brekkbønner. Sauebønder. Ferskvannsbrønner? Vet ikke helt. Jeg er som Øistein Sunde. “Trokke på gud og ikke noe særlig på djevelen.” Men det kom snø fra snøsamannen.

Den dalte ned som vakker blå swix for så å bli korrumpert av bakken og ble dreid mot SølvSwix for så å bevege seg inn i universalklisterets verden.

Men det er snø som ikke er regn.

Meg, tillatelse og irriterende ekorn

Posted on by tommetanker

Istid. Den første filmen altså. Den er en favoritt.

Enhver har rett til å beskytte nøttene sine....

Det er scener i den filmen jeg aldri glemmer. Spesielt ekornet Scrat har ufrivillig gnagd seg inn i  lillehjernen og lagret nøtta i vinterforrådet. Og hva er ikke da mer naturlig enn å male en vegg med en favoritt. Det er egentlig litt rart hva en voksen mann kan komme unna med, få lov til, bli innvilget, få velsignselse, bli gudbenådet, få englevinger, kanonisert for og så videre, dersom man skylder på barnebarnet. Plutselig blir det en gjør uegennyttig. Åhhh, så søtt. Så snill du er. Alt hva du gjør for den lille søte uskyldsbetyngede sukkerklumpen. Det at ungen ikke har anelse om hvem Scrat er legges i bunken med bevis som ikke gjelder. Så med søknad sendt av et barnebarn som hverken kan skrive eller lese og bare så vidt snakke, fikk jeg lov å male en hel vegg med IceAge. Min noe nedsmeltede kone innvilget barnebarnets søknad. Jeg gikk in i en Istid. Og nå har jeg lagt siste hånd

Hvem er skumlest

 på isen, for denne gang. Mulig at dovendyret også finner veien etter hvert. Får se. Men gøy er det ,og lysnet opp i en mørk krok gjorde det. Og så lenge jeg sier at barnebarnet ble veldig glad, er kona veldig glad. Og da er jo jeg glad, når hun er glad, og han er glad fordi vi alle er glade.

http://www.iceagemovie.com/ er altså en 2002 film som senere har blitt besudlet med 2 oppfølgere. Men her synes jeg at den første er best. Laget av dyktige folk http://www.blueskystudios.com/content/process-paint.php  Hill, hill.

Jeg kan ikke strikke, men jeg kan drikke.

Posted on by tommetanker

Mye bilder og skisser endte opp med dette utgangspunktet

Det er nok en gang dagen derpå. Som alle anddre dager,egentlig. Ole dro meg motvillig til tappekranenens hjemland . Vi kom, vi så , det rant.  Jeg starter rolig i dag tenker jeg. I et infall innetid og hardisklagringsplassrydding fant jeg disse bildene.

Jeg kan tegne. Eller kanskje fortid er mer riktig,- jeg kunne tegne. -en gang. Det er noe jeg savner. Tegninga.

Når første barnebarn dukket opp, en liten skrukkete gutt, malte jeg et bilde av helten min. Mowgli. Selv om Jean Claude, Dolph, Steven, Chuck og de andre er noen klamsvette tøffinger, har jeg aldri glemt min bandoms helt Mowgli og vennene hans i jungelen. Håper vesle

Ca 100 x 150 cm til slutt

Lucas også vil huske han som en bra helt.

http://www.youtube.com/watch?v=ZU7B6lRVv6U

Men jeg har lyst til å tegne igjen. Finne roen og lysten, og ikke minst evnen, til å forsvinne inn i maleriet eller tegninga. Sist jeg tegnet noe ordentlig er ganske lenge siden. Kanskje bortsett fra et veggmaleri av istid i leiligheten.

Kanskje jeg tegner Tarzan neste gang. han er også tøff.  Jeg har forresten en egne nettside dedikert mine malerier. Den bør friskes opp igjen. Hmm. Jeg har en jobb å gjøre.

Speedy speedy

Posted on by tommetanker

Det har vært rolige dager en stund på jobben. Litt å gjøre og mer å ikke gjøre. Men i går spurte en kunde om hvor mange timer det var frem til neste tirsdag. Og, ummm, hmmm, kan du bruke alle de timene på oss? Trenger du å sove? spurte de. Kan du jobbe hele tiden? Kan du spise mens du jobber? Tar du intravenøst går det jo fortere……

Deilig. Det er godt å blli utfordret noen ganger. Skikkelig pes for å få det skikkelig bra. Det er litt rart det der. Ofte jobber en best når en har dårlig tid. Når prestasjoner og forventninger hviler på skuldrene .

Deilig. Jeg skal klare det og kunden skal bli fornøyd. Denne helgen blir det muligens familien som ikke blir fornøyd.

men inni helsike. Akkurat det jeg gjør nå har jeg ikke tid til. Blogg, blogg and away.

God mat som ikke kan sees

Posted on by tommetanker

Vel. God mat er egentlig godt og godt skal være godt. Smaken skal sitte og ikke minst forventningen til at smaken skal sitte, skal sitte. Vi har mye god mat i heimen min. Variert mat med bruk av mye mamma aldri har hørt om . Takket være gode venner og famile fra Asia har vi utforsket mye. Min feinscmecker kone har nok mye av æren hun og. Uten henne hadde jeg levd på epler og gulerøtter med innslag av grandis.

Men i går satt jeg i gang med ,- Stekt laks med løk, chilli og fenikkel. For ikke å glemme kokte grønne linser (ikke noe for optikere altså). Jeg kutter og snitter og steker og blander. Kona smaker til. Nammmmm. Uhmmmm Ahhhhhh. Forventningen stiger og jeg har så mykje vatn i munnen at jeg at og til må stikke hodet litt opp for å trekke pusten. Det var da jeg gjorde feilen. I et øyeblikks ubetenksomhet (noen vil nok påstå at livet mitt er ubetenksomt) klødde jeg meg i øyet. Faktisk rett etter at jeg hadde børstet nyhakket chilli av kniven og ned i de dampende linsene.

Etter det så jeg ikke maten. Men god og sunn var den. Synet kom så smått tilbake utover kvelden, slik at jeg fikk med meg jordmødre film og fødsler og annet. Skulle ønske at synet hadde kommet tilbake litt senere.

Spenningen i skogen med lys i panna

Posted on by tommetanker

Inn i skauen igjen. Att jeg gidder. Men med en utpreget enkel tilnærming til enhver tankeprosess tar jeg enkle valg. På med sko, av med sko, spise mat, gå på do, våkne, sovne og så videre. Og mange av valgene er like, og kan videreformidles som ,- tradisjon, vane, tvangsnevroser, timelister, stemplingsmedarbeideroppførsel og så videre. Men altså,- inn i skogen på jakt etter spor igjen. Med lys i panna går jeg innover. Ekte 3D. Det ble faktisk 4D for regnet begynte å hølje ned. Men altså,- kanskje ser jeg et rådyr i dag. Eller et rovdyr om jeg er heldig. En venn av meg av langtvekkistansk opprinnelse var med å så på rådyr en gang. For at de skulle komme bare littebitte grann nærmere foreslo hun å lokke med kjøtt…..hmmm. Men altså,- jeg er av den perverterte sorten som blir en smule oppspilt og får farge i kinnene ved synet av elgbæsj, rådyrbæsj, harebæsj og orrebæsj. Analyze that! Ønsket om å se noe vilt og vakkert ligger der i bånn. Kanskje bak neste åskam, under neste rot eller på andre siden av tjønna. Kanskje der står det ei elgku og koser seg i ei duggfrisk myr. Kanskje en grevling løper og gjemmer seg. Kanske litt bæsj. En smule overrasket ble jeg da jeg så en lapp på et tre. “No shit!”. Tydelig en som ikke er like glad i bommelom som jeg og samtidig tror at elgen kan lese. Mystisk. Men,- det er jo det skogen skal være.

Prøv skogen i mørket. Men skaff deg noeslikt. Da blir alt så mye bedre. http://www.testvinnerene.no/2010/11/princeton-tec-apex-dual/

Avsluttet dagen med å se på http://www.filmweb.no/film/article381781.ece Trolljegeren. Fikk lyst til å ikke legge meg, men heller kaste meg inn i bilen og kjøre til Dovre. Men altså,- jeg sovna.

Meg og Julia

Posted on by tommetanker

Ja, jeg er en feminin mann. Det kan ikke benektes. Ikke så mye Monsen, Ousland eller Nansen i meg. Mest wannabe de. Mine myke sider er fremtredende. Både de indre og de ytre. Mine “lovehandles” (låvehåndtak på norsk) er mjuke å fine. Men altså. Jeg hadde en date med Julia i går. På oppfordring fra min kone. Tenk det. Eller kanskje heller på uforbeholden kommando fra min kone leide vi en film på Texaco’n som het Eat, Pray, Love. Basert på en bok som er solgt til 40 millioner kvinner på verdensbaseis, og tre menn. Jeg har ikke lest den, men den berører mye av ting jeg er enig i tror jeg. Finne stillheten i seg selv, roen som jeg kaller det. Filmen forteller også dette, og Julia Roberts er som alltid flott og fin og  flink. Men underveis i filmen fant jeg stillheten i meg selv så godt at jeg sovna. Så det må være en god film. Min prinsesseniese har akkurat vært på Bali og nettopp der filmen har sin slutt. Det kan vist anbefales på det sterkeste for de som vil nyte det stilleste.

Hele klimakvoten på en skitur

Posted on by tommetanker

De sier så disse metrologiske instituttene. Vær forberedt på endringer av regionalt klima. Det kan bli voldsommere, større. Mer regn, mer snø, mer hagl, mer solfaktor 70, mer torskemagefarge, mer bratt, fler skred, færre skred. Med andre ord, så blir det så ymse. Jeg ser vel om trent aldri hverken på Storm eller Yr. Jeg bruker egentlige bare vinduet når jeg skal se hva slags vær det er. Etter lang tids omstendelige betraktninger funker det bra for meg. Men ikke alltid. Og slett ikke i går. Faen.

Akkurat som Yr var jeg yr. Tid for skitur. Masse gledesfølelser i kroppen. Jeg fyrer opp bilen igjen med magnetstativ fylt av ski og staver og har klister i lomma. Moseidrunden skulle tas, ca 10 km med vekslende terreng. Fra skrevende fiskebeinsbakker til krevende bakker. Er det forresten mulig å gå fiskebein utfor. Men etter 5 min i bilen pøsregna det. Når jeg smurte skiene skinte sola. Gode ski forresten, kjøpte de ifjor. Dyre, men tilpasset meg. På Moseidvarden skinte fortsatt sola, det var varmt og fint. Etter ca 45 min. skitur var jeg halveis og da bøtta det plutselig ned. Først regn, så tjukke flassesnøflak iblandet stormkast. Etter 10 min kom sola igjen. Men inni helsike. Jeg var ca halveis. klissblaut og håpløst skiføre. 3 cm plutselig nysnø gjør susen på klisterski. Gudd å tung heimturen var. Fiskebein utfor funker. Men jeg kom hjem te kona til slutt. Godt. Så om vindu er bedre enn yr står fortsatt ubesvart.

Kvelden ble avsluttet inne hos naboen som har verdens største hjemmekinoanlegg. Øl og Avatar i 3 timer. Ahhhhhhhhhhhhh.

UFOer og hillbillies som myrder småbarnsfamilier

Posted on by tommetanker

For det første. Jeg er redd. Redd for høyder, redd for mordere, redd for svigermor, redd for verden og redd for at powertools skal våkne til liv og ta hevn. Jeg er glad, veldig glad for at maur er bitte, bitte små og ikke ser ut til å bære nag til noen. De er hverken langsinte eller inkvisitoriske. Jeg er også redd for skrekkfilmer. Noe som veldig mange andre er glade i . Hva er så deilig med å bli skremt egentlig. Det at jeg er redd for skrekkfilmer gjør at jeg ikke er redd for å gå inn i skogen i mørket. Alle assosiasjonene til beksvrte skoger som hollywood prøver å plassere i bakhue har jeg ikke. I vinterhalvåret går jeg mye turer i mørket. Opplevelsen er anderledes enn ellers. Roen er større. Det er jo færre synsinntrykk. Det burde prøves og nytes av flere. Men kutt skrekkfilmene. Jeg var dum nok til å bli fanget inn i Blairwitch Project en gang. Turene i mørket gikk fort de neste månedene etter det. Tvangstakene satt godt. Men det er lenge siden. Nå er jeg trygg.

På vei til jobb en dag møtte jeg på en traktor i skogen. Så skikkelig ut som en UFO på veien, og ute på jordet var det hill-billis, red-necks, superskrekk enkle mordermaskiner som brandt opp alle småbarnsfamilienen, og studentene de hadde myrdet kvelden før. Eller for å se det på en annen måte: Kommunalt ansatte som rydder skog og kratt på morrakvisten.

Taklampen er delt i 48

Posted on by tommetanker

Rar opplevelse egentlig. En time på rygg, men allikevel umulig å duppe. For dupping hører til min aldersgruppe. Duppe foran PCn, duppe foran TVn, duppe når du venter på grønt. Kanskje jeg kunne bli brukt som fiskeutstyr? Hmm. Så hvordan unngå å duppe når en ligger på rygg i en time.Vel… det var altså hos min personlige tann-fikse-dame. Susanne fra Danmark kjenner innsiden av kjeften min bedre enn de fleste. Hun er en hyggelig plageånd. Skravler klassisk i vei mens jeg mottar all informasjon uimotsagt. Jeg hakke særlig lyst å prate med en drill i kjeften. I dag fixet jeg en knukket tann, og det innebar total lammelse i halve pratemaskinen. Har nå nettopp spist en banan tror jeg, med et godt stykke av innerhuden i høyre kinn samt store smakfulle stykker av tungen. Men tilbake til hvilestolen. En time med å stirre opp i nesen på tannlegeassistenten og underhaka på tannlegen. Nå vet jeg alt om ungene til begge to. Underlig å ligge der å overhøre de to. Akkurat som jeg ikke var der. De prata jo, – som folk gjør. Det er faktisk hele 15 år siden (tenk det) at tannlegeassistenten har rent på slalomski. Mens tannlegens gamle slalomski var hele 190 cm lange. Jepp. Og taklampene er delt opp i 48 like store firkanter.

På tysk heter slike lamper Schpegelrasterlampfen. Underlig hva man vet.

Fra tannlegen gikk jeg forresten rett til min kurdiske frisør. Han er god i norsk, men i min semibedøvde tilstand var det så som så med klippespesifikasjonene. Det ble som det ble.