Korteste vei er ikke alltid best. På en finfin dag dro vi fra Gill via Løefjell og Skråstadvarden til en liten fjellhylle med historiens dramatiske slør over seg. Her inne i Salvesdalen nedenfor den Omvendte båd satt det av og til noen modige menn og sendte meldinger over til England i krigsårene 1943 og 1944. Vel vitende om straffen de ville få om de ble oppdaget. Gruppen som opererte her ble oppretter av en av de mest kjente motstandsmenn i Norge: Oluf Reed-Olsen

Fra Store Norske Leksikon:

“I 1943 ble han utdannet til radioagent for den britiske etterretningstjenesten Secret Intelligence Services (SIS). Reed-Olsen gjennomførte to skarpe etterretningsoppdrag i det okkuperte Norge. Som radiotelegrafist og leder for de to SIS-gruppene «Aquila» (1943) og «Makir» (1944) opererte han rett utenfor Kristiansand, og han sendte et hundretalls telegrammer om den tyske skipstrafikken inn til byen og langs Sørlandskysten.”

Men han var ikke alene. Lokale motstandsfolk fra Kristiansand hjalp med vakt, utkikk og ikke minst hemmelighold.

Vi gikk turen på en stille og skyfri dag. Blåveisene bugnet noen steder og andre steder stoppet aldri utsikten. Det er en fin tur. Og sammen med fine turkamerater ble turen aldri lang.

Mer om Oluf Olsen

Oluf Bernhard Reed Olsen (født 8. juli 1918, død 14. oktober 2002), var en norsk flyger, motstandsmann og senere forfatter. Han vokste opp i Oslo og utdannet seg som flyger i Widerøe før annen verdenskrig. Etter at krigen brøt ut gjennomførte han noen mindre sabotasje- og etterretningsaksjoner, ble tatt til fange, men rømte ved Lysaker bru under transport til avhør i Oslo. Sammen med en kamerat satte han den 2. september 1940 over til England i en 22-fots seilbåt.

Etter en dramatisk overfart, som forøvrig er godt beskrevet i Reed Olsens bok Vi kommer igjen, oppholdt han seg en kortere tid i London og dro så videre over til treningsleiren Little Norway i Canada. I 1941-1942 fløy han Northrop N-3PB i 330 (N) Squadron på Island. Reed Olsen ble i 1943 utdannet som fallskjermjeger og hemmelig agent i Secret Intelligence Service (SIS) i England for så å bli sluppet i fallskjerm over Øvre Eiker i påskeuken den 20. april. Det ble et dramatisk hopp; en sele hengte seg fast i flyet, han ble slått mot halehjulet, og det ene kneet ble vridd ut av ledd. I denne tilstand landet han i en tretopp. Ved hjelp av en kløftet bjørkestamme klarte han å dra kneleddet på plass. Med en ryggsekk på 36 kilo tok han seg ned til bygda og dro så på sykkel til Sørlandet for å etablere en etterretningstjeneste der. Han ledet etterretningsgruppen «Aquila» på Sørlandet, men gruppen flyttet etterhvert til Oslo.

Utpå høsten ble Reed Olsen kalt tilbake til Storbritannia. Han dro via Sverige, og underveis var han med på å opprette en hovedradiostasjon for etterretninger fra Oslo-området på Holmevassbua nord for Guriby i Lommedalen.

I mars-april 1944 landet han på ny med fallskjerm i Eikerskogene. Etter mange døgn i granbarhytter fikk han, med god hjelp fra sine venner Ottomar og Carl Sigurd Elligers, organisert transport av radioutstyr og annet viktig materiell til Oslo. Han dro så videre til Sørlandet for å fortsette oppbyggingen av etterretningsnettet der. Han reiste sammen med vennen Rolf Millang med tog til Nelaug og videre på sykkel til Arendal og langs kysten mot Kristiansand. Til slutt, skriver han i boken sin Two eggs on my plate, var vi like ved Oddernes kirke og presten, vår første kontakt. Forholdene var urolige i byen, så de valgte å opprette sin første radiostasjon i nærheten av Kjevik. De to agentene flyttet senere til Skråstadheia og hadde sin stasjon i Salvesdalen godt gjemt i en barhytte på en fjellhylle. Fra Den Omvendte Båt holdt de øye med skipstrafikken langs kysten og sendte meldinger over radio til London. Stasjonene var i funksjon fram til 23. oktober 1944 og ble totalt kreditert for 183.000 tonn senket tonnasje. I slutten av oktober 1944 rømte Oluf Reed Olsen, Jan Tenvik og Lasse Larsen til Sverige og England.

Reed Olsen er en av få SIS-agenter som er nevnt i boken MI6 – The History of the Secret Intelligence Service, 1909-1949. For sin krigsinnsats ble Olsen høyt dekorert. Han mottok i 1944 Norges høyeste utmerkelse, Krigskorset med sverd. Han fikk også den norske Krigsmedaljen, samt Deltakermedaljen (med rosett). Reed Olsen var også innehaver av det britiske Distinguished Service Cross.

Han fortsatte i Forsvaret også etter krigen, og var i en periode sjef for flyavdelingen i DNL – forløperen til SAS. Han var også svært aktiv i speiderbevegelsen og ble tildelt speiderforbundets hvite hederslilje.

Kilder:
Oluf Reed Olsen ”Two eggs on my plate”, 1954 Odhams
Oluf Reed Olsen ”Contact”, 1946 Stranberg & Co. Boktrykkeri
Tvedte, Jon: Flyvningen. Det moderne eventyr, Oslo, 1958
http://digitaltmuseum.no
Wikipedia