Isn’t we lovely?

vakre_sotåsen_tommetanker

En fin aftenstur ble finere i går. For i går var det ikke bare jeg som tok turtøyet på og knyttet skoene med de tjukke lissene. Maya ble med. Vi kledde oss etter de duskregnforholdene det var og tok veien inn i Randesunds bondeland. Og turen vi skulle på er ikke så lang, men den er jaggu meg fin. For i går gikk vi opp på Sotåsen, ikke langt fra Dolsvåg. Det var grått og flott og stille i skogen. Stien lå foran oss, gulprikkete av høstblader. Mosegrodde steiner og sleipe fururøtter la vi bak oss og kom opp til blodslit_tommetankeren deilig ettermiddagsutsikt. Naturen serverte oss sin flotteste dessert. Fine mørke skyer åpnet seg for å slippe solen frem til Maya som stod der og beundret den allerede flotte utsikten. I et anfall av total mangel på selvinnsikt satte jeg kamera på 10 sekunders selvutløser og skvatt frem til Maya. Jeg tenkte at jeg skulle bli med inn i denne flotte naturen sammen med Maya. Det jeg overså er at jeg som regel gjør jeg meg best i stummende mørke eller i uvanlig sterkt motlys. Bjørn sa en gang at jeg er med som pynt på turer, men jeg tror han var satirisk. Og som regel blir jeg oversett når jeg fotograferes sammen med andre. Men denne gangen overrasket både kameraet og naturen oss alle. Det ble et perfekt bilde hvor forgrunnen er like fin som bakgrunnen. Og det var slik denne turen ble. Fin, fin. På vei tilbake tok vi veien langs gamle blodslitbygde murer og forbi et ekorns herremåltid. Fint med godt selskap på en kveldstur.

herremåltid_tommetanker

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s