Endelig. Sol, ski, snø og kona i bilen. Staver i baksetet og smøring fra swix i bagasjerommet. Vi tok fart, ut av garasjen, og vips, vi var på tur. Mot Støleheia. Vi for forbi Skråstad, i 80 langs otra, litt mindre opp Høiekleivane. Blink, blink til høyre og vi var ved løypa. Viktig å høre på erfarne folk og vi snappet opp ordet klister. På med det. Noen sa det var fint føre. Men de var bundet fast til hver sin overdopa retriver, så troverdige var de neppe. Far tar ansvar og etter 5 minutter er hendene sammenlimt og skiene i sporet. Stavene vil sitte godt i håndflatene i dag. Men akk. Det var bakglatt. Stønn. Men vi drøyde til oppoverfiskebeinsbakkene var unnagjort. Der fant klisteret nok en gang vei opp av sekken, klart til å klisse til ennå mer. Hei, hørte vi. To hoder snur seg og der står Rosen med kone og venner. Spikerfeste sier han. Vil dere ha, sier han og drar opp sprayklister fra sekken.

Yess. Takk Øistein. Du gjorde turen bedre.

Litt kameratest ble det og. Nytt og skinnende med masse muligheter. Gøy for far. Irriterende for mor. Men hun fikk sol i kinnene så fornøyd var hun.

Kom dere ut.