Påskeharen er en fin miks av tradisjoner. I eldre tider trodde man at haren var hermafroditt (tvekjønnet) og kan få unger i fleng selv uten tap av jomfrudom.

Dette førte selvfølgelig til en tilknytning til Jomfru Maria og da er vi inne i det hellige. Og siden denne langøra rakkeren humpet i vei hele året, døgnet rundt,  ble han også et yndet motiv for fruktbarhet. Visste du at haren kan bli gravid mens den er gravid. Stilig. Høy barnetrygdutbetaling. . . Men, – Det at den bringer med seg egg, som igjen er et tegn på fuglenes og vårens fruktbarhet gjør det ikke bedre.

Haren dukker opp i kirkekunst her og der og til slutt var det en kreativ fyr som skrev et eventyr som det brede lag av folket tok til sitt bryst. “De Ovis paschalibus ” Den handler om Påskeharen som kommmer med gaver, det vil si egg, til barna på denne dagen. Ikke ulikt julenissen.

Men så: En annen liten detalj om den utenomhellige som blir hellig er den Angelsakssiske gudinnen for daggryet, våren og fruktbarheten.,- Éostre. Også kalt Éastre, som er opphavet til det engelke ordet for påske,- Easter. Eastre på sin side hoppet til køys med Solguden som går opp i øst (east). Éastre sine symboler var haren og egget. Begge representerer jo fruktbarhet og dermed gjenfødelse. Festen til hennes ære var sånn ca samtidig med den kristne høytiden påske og smeltet sammen på et tidspunkt. Fest er fest.

Og siden kaniner er mer vanlig en harer har det over tid blitt til Easter Bunny.  Selv om vi hårdnakket sverger til Påskeharen. Med litt hjelp av kommersielle krefter uten tanker på moral, historie og etikk er haren og eggene nå en tradisjon hos oss, og i store deler av verden.