En fin dag endte med at jeg gikk inn i skapet igjen. En flott morgen, med kaffe og frokost, etterfulgt av 100 meter sprint opp til busstoppet tok meg til jobben og hyggelige kolleger. En god venn, – det vil si kona til en god venn, som også er en god venn ,spanderte lunsj. Betyr det at min gode venn ikke er en god venn lenger eller er det bare min gode venns kone som blir en venn eller hva kan man egentlig venne seg til.  Ja si det.

Solen skinte og jeg forlot arbeidsdagen tidlig og hev meg på skiene igjen. Klink is i skogen, skulle nok valgt skøyter i dag. Det var så bakglatt at jeg kunne gli oppover hvis jeg gikk bakover. Men flott var det uansett. Og kvelden vakke ferdig.

Vår kjekke lille rivningsekspert, – eller barnebarn som noen kaller han, skulle overnatte. Det er gøy med de ufullendte 3 åringene. En vet jo aldri hvor tankene deres flyr. Så etter å ha lurt i han litt mat tok han over kontrollen. Det startet med en leengre biltur med ei skapdør som ratt. Fasinerende. Etter det ble jeg stuet inn i et hjørne før han fant det for godt å pakke meg helt vekk . Jeg fikk vel aldri noen forklaring på akkurat hvorfor jeg skulle sitte der. Og forståelse fra han fantes ikke. Men det var på tide å gå inn i skapet igjen. Skulle ønske jeg hadde en treårings åpne fantasi.