Som graverende journalist er jeg alltid på vent. Med  øynene åpne, faktisk vidt oppsperret, stirrer jeg ut i en verden full av historier.  Alle har sin, og noen bærer på en hemmelighet. Ved et tilfelle beveget jeg meg utenfor mitt kjente nabolag Rona. Jeg tok sjansen og gikk utover i Randesund. Langs sykkelstien vandret jeg ubemerket for ikke å uroe de lokale. Strømme og den nedlagte Byggmakker innerst i Korsvikfjorden ble passert. Nå var jeg langt vekk hjemmenfra. Kunne ikke snu nå. Jeg hadde fått en freelance jobb fra Dvergsnes Gazette og OdderheiPosten. Gevinsten overgikk risken akkurat nå. Forkledd som en strikkeinteressert kristen fisker fra Fidjekilen nådde jeg ICA Dvergsnes. I timesvis observerte jeg “the natives” før jeg hadde knekket koden og turte å fiske frem kamera og snike meg mot døråpningen. Pulsen dundret, og det var allerede lenge siden jeg hadde tisset på meg. Men betalingen kom.

Like innenfor døren fikk jeg tatt et bilde. En innavla beboer av den aller, aller, aller verste sorten. Sjuskete og bakfull kom han tomøyd, men ikke tomhendt mot meg. Bare en tynn hinne av plastikk skilte han og utallige flasker øl. Han påsto at han hadde fått oppdrag av MythBusters. Utsagnet: “Man blir ikke full av en pose med øl” skulle nok en gang bli utprøvd.  ……………..Jeg hadde sett nok. Jeg runna back to Rona.  Mission accomplished.