Hverdagen går ofte i rutiner. Kjente, vandte, sedvanlige, forventede hendelser og oppførseler satt i system over tid. De fleste av oss opplever ikke noen hjerneaktivitet av vesentlig grad før sånn ca 11.34. “Hva er det til lunsj?” tenker vi. Dagene starter ofte med at vi våkner opp. Vi strekker kroppen så det knaker og slipper ut overflødig og oppsamlet veske og luft på ulike måter gjennom ulike åpninger. Avisen blir hentet av noen av oss. Stusser kanskje over at den ligger feil vei i postkassa mens hoften knuses på isen og tærne moses i dørsvilla. Og slik går no dagggan.

Men oh glede. Hverdagen vår ble snudd opp ned denne helga. Prinsessa kom. Formerly kronprinsesse, men akk, ikkje nu lengre. Barnebarna kom og ho ble dekronifisert. Fra en forblåst og iskald perrong ble ho fraktet til vår leilighet og  oppvarmet middag hvor hun selv sprer lys og varme. Helgen er ikkje den samme denne helgen. Hun bor i hovedstaden i Norge til daglig og det er fint å høre historier fra regjeringskvartalets nærhet.

Og gode klemmer ikke minst. Det er godt å kjenne at noen er glad i deg. For noen uker siden var broren på visitas og takk begge to for at dere snur leiligheten opp ned av og til.

Livet ekkje så verst når hverdagene er fine.