Istid. Den første filmen altså. Den er en favoritt.
Det er scener i den filmen jeg aldri glemmer. Spesielt ekornet Scrat har ufrivillig gnagd seg inn i lillehjernen og lagret nøtta i vinterforrådet. Og hva er ikke da mer naturlig enn å male en vegg med en favoritt. Det er egentlig litt rart hva en voksen mann kan komme unna med, få lov til, bli innvilget, få velsignselse, bli gudbenådet, få englevinger, kanonisert for
og så videre, dersom man skylder på barnebarnet. Plutselig blir det en gjør uegennyttig. Åhhh, så søtt. Så snill du er. Alt hva du gjør for den lille søte uskyldsbetyngede sukkerklumpen. Det at ungen ikke har anelse om hvem Scrat er legges i bunken med bevis som ikke gjelder. Så med søknad sendt av et barnebarn som hverken kan skrive eller lese og bare så vidt snakke, fikk jeg lov å male en hel vegg med IceAge. Min noe nedsmeltede kone innvilget barnebarnets søknad. Jeg gikk in i en Istid. Og nå har jeg lagt siste hånd
på isen, for denne gang. Mulig at dovendyret også finner veien etter hvert. Får se. Men gøy er det ,og lysnet opp i en mørk krok gjorde det. Og så lenge jeg sier at barnebarnet ble veldig glad, er kona veldig glad. Og da er jo jeg glad, når hun er glad, og han er glad fordi vi alle er glade.
http://www.iceagemovie.com/ er altså en 2002 film som senere har blitt besudlet med 2 oppfølgere. Men her synes jeg at den første er best. Laget av dyktige folk http://www.blueskystudios.com/content/process-paint.php Hill, hill.


Jeg er også veldig glad da. Du er så flink også hehehe 🙂 .
Forresten sønnen min er søtest 🙂 .
Enig i det.