Jeg har vært snill i år men jeg har vært stygg. De som kjenner meg vet hvor mange timer jeg ikke har sittet foran speilet. De vet at sminkepungen min er utsultet og fraværende. Men i år har noen satt foten ned. Og det midt i trynet. Jeg har jo vært snill i år så nissen kom med pakker til meg og. Men i det jeg i spenningsrus med hamrende hjerte åpner en pent innpakket presang forstår jeg at jeg har vært stygg. Pakken inneholdt to små lekre saker. En dagkrem, og en nattkrem. Nok er nok tenkte nok giveren. Her må vi gjøre noe med rosinskrukketrynet Tomm. “Gi mannen en krem!” ropes det i skogen. Egentlig ville de vel gi en heldekkende krem, en blanding av kaustisk soda og plumbo, men syntes det ville sende ondsinnede signaler. I tillegg påstod en niese her for leden at jeg så så nydusjet ut. “Takk, så hyggelig” sa jeg. Men det hun mente med nydusjet, var at jeg så så forbasket ustelt ut. Ren, men ikke pen. Det var bare en ultrasleip måte å si at jeg kanskje burde kikke i speilet av og til. Vel. Nå er jeg altså den stolte eier av både dag- og nattkrem. Det føles godt å ta de på, men jeg tror kanskje det er for sent.