Rart hvordan noe så ille som tagging kan sette tankene i sving. Jeg synes tagging er meningsløst hærverk. Men så plutselig står det på en vegg med taggeskrift; “Free Svein.” Hvem faen er Svein? Hva har Svein gjort? Er Svein bura inne for overoppheting av bokfinkunger i løpet av mai måned? Er han en doplanger som sitter i fengsel? Kanskje han sliter med tvangstanker og trenger hjelp? Uansett så er det noen med sprayboks som er glad i Svein. Det er noen som tenker på, og bryr seg om Svein, selvom Svein sansynligvis har rota det til på en eller annen måte. Kanskje vi også skulle ta oss tid til å tenke på noen som vi kjenner men som kanskje har rota det til for seg selv. Slik som sprayboksmannen, eller dama. Vi trenger jo alle å bli tenkt på. Hvordan skulle vi klare oss uten blogger og facebook. Da var det ingen som hadde tenkt på oss. Kanskje rent bortsett fra hvis vi hadde hatt en sprayboks.