Jepp. Formen skal finslipes. Når terrengkarusellfanatismenes disipler tar vårpussen på GPS’en og laster ned de hippeste trim & tøy appene gjør også jeg mitt. Det er viktig å ikke bli en teknologisk bakstreber bakerst i løypa. Jeg blir helt sikkert fraløpt, men nå skal jeg ihvertfall finne veien hjem. Viktigheten av å se hvor man har vært er viktig. Viktigheten av å se hvor man har løpt er viktig. Og ikke minst viktigheten av å vise alle de andre som har tatt nøyaktig den samme ruta at du også har tatt den ruta er viktig. “Se”, sier de, og viser hverandre løypa de løp, selvom den er helt identisk den løypa alle andre løp. Jeg gjorde et ærlig forsøk. iMap My Fitness havnet inn i telefonen min. Global Positioning Systemet aktivert og avsted jeg dro. Fantastisk fin tur. Skog og mark. Gjørme og vakre sopper. Vel heime klikket jeg opp løypa og så fornøyd på ruta jeg tok. 15,3 km med “The road less traveled”. Jeg viste den stolt frem til de som bruker slikt. Imponeringsgraden var laber. Jeg hadde gått uten mål og mening. Ingen start og ingen mål. Jeg sviktet GPS’ens brorskap. Sirkeltrening er vist ikke noe for meg. Og høydeprofilen men er som den alltid har vært. 175.