Husarbeid, håndarbeid samt andre forefallende og påtvungede arbeidsoppgaver kan til tider være kjedelige. Ja en kan rett og slett bli drit lei av det en holder på med. Så lei at tankene fyker, hjernen legger seg død, og en transelignende tilstand sniker seg inn i lillehjernen. Tomme tanker fyller Tomm sine tanker. En går inn i et stort intet mens en allikevel fortsetter med det en holder på med. Slik var det en dag for meg også.  . . . . .  . . . . Jeg la fliser på kjøkkenet. Irriterende små fliser. Bittesmå firkanter ble lagt på veggen. En etter en. En etter en. En etter en. Da så jeg en liten bjørn som stirret på meg. Den stod der og gjorde ingenting, mens jeg gjorde alt. Ingen tilbud om hjelp fra den kanten nei. Time etter time stod den der og iaktok meg. Til slutt var det nok. En gammel mafiametode ble tatt i bruk. Litt fugemasse i en kopp og et fullt badekar gjorde susen. Jeg er ikke stolt av det, men bjørnen ser ikke på meg lenger.

PS. Jeg fikk et forklaringsproblem, når barnebarnet spurte etter den lille bamsen.

PS 2. Kjøkkenet ble fint og er nå til salgs sammen med resten av leiligheten.