Kom skal vi danse veivals med hvitveis.

En telefon fra hjemmet. “Kan du ta bussen hjem i dag?”. “Ja”,- sier jeg. “Selvfølgelig”,- sier jeg. Men jeg mener det ikke helt. Det har vært en stri dag på jobben. Mye hopp og sprett og fokuserte tanker. De siste to timene med filmopptak sammen med en rikskjendis. Så jeg er sliten i holdet. Det hadde vært godt å bli hentet i dag. Men i dag passet det altså ikke. I lett forbanna duskregn tok jeg muggent fatt på den 15 minutters turen til busstoppet. Jeg syntes synd på meg selv. Jeg syntes jeg hadde det ille. Jeg tror jeg har det værre enn de fleste her til stede. Men så traff jeg på HAMM. Og hamm hadde det værre. Han var bundet fast , nei stroppet fast, på et lasteplan. Lurer på hva han hadde gjort for å fortjene dette. Kanskje han hadde danset vals midt i veien? Hmmm. Dette gikk jeg nå å undret på helt til jeg kom inn i det lille skogstykket jeg må passere. Og der sang de i mot meg. På rekke og rad strakk det hvitkledde koret seg for å se på den tullingen som kom tassende i sine tomme tanker. Jeg hilste, og de jublet tilbake. Jeg jublet og. Hvitveisene er mine venner hver vår. De fyller skogen med vakre stille toner.

Jeg er glad jeg måtte ta bussen hjem i dag.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s