Jeg følger ikke med på rettsaken. Men fikk med meg at noe skjedde her en dag. Noe drapsmannen sa eller gjorde utløste nok en gang en kollektiv reaksjon. Sangen “Små Barn av Regnbuen” ble benyttet av Breivik og satt i et dårlig lys. Folkets reaksjon tok den inn i et godt lys igjen. Stilig. Jeg er stolt av den norske væremåten nå. Istedenfor å bringe frem hat, protestaksjoner og sinne, bringes det frem håp og samhold. Roser heves, klemmer gis og hender holdes. Kult. Og jeg måtte bare lese teksten. Den er fin. Hill, hill til Lillebjørn Nilsen.

En himmel full av stjerner.
Blått hav så langt du ser.
En jord der blomster gror.
Kan du ønske mer?
Sammen skal vi leve.
Hver søster og hver bror.
Små barn av regnbuen
og en frodig jord.

Noen tror det ikke nytter.
Andre kaster tiden bort med prat.
Noen tror at vi kan leve av
Plast og syntetisk mat.
Og noen stjeler fra de unge
som blir sendt ut for og slåss.
Noe stjeler fra de mange
som kommer etter oss.

En himmel full av stjerner.
Blått hav så langt du ser.
En jord der blomster gror.
Kan du ønske mer?
Sammen skal vi leve.
Hver søster og hver bror.
Små barn av regnbuen
og en frodig jord.

Men si det til alle barna!
Si det til hver far og mor:
Ennå har vi en sjanse
til å dele et håp og en jord.

En himmel full av stjerner.
Blått hav så langt du ser.
En jord der blomster gror.
Kan du ønske mer?
Sammen skal vi leve.
Hver søster og hver bror.
Små barn av regnbuen
og en frodig jord.