Omtrent halvparten av damene har det og omlag 10 prosent av mennene.

Men ikke jeg.. Sansynligvis er jeg for enkel i hodet til å ha det. Jeg ser slektskap i det vesle vesenet. Jeg er også fanget i et nett av livets tråder. Jeg har også hårete lemmer. Dog kun fire stykker. Jeg sitter også til tider på utedoen. Jeg møtte faren, moren, bestemoren, oldefaren og stamfaren av alle hyttas edderkopper samlet i en skapning. En halvkilos edderkopp av den kraftige sorten. Den satt og passet på en blomsterurne. Kona skvatt mens jeg sa, “Hei, store Petter Edderkopp”.

Araknofobi er angst for edderkopper. Reaksjonen enkelte har på edderkoppen er ute av proporsjon med den fare som edderkoppen representerer.  Det er en såkalt enkeltfobi som kan betegnes som irrasjonell fordi kun ganske få edderkopper er farlige for mennesker, og dessuten er edderkopper kun ytterst sjelden aggressive. I Norge er det ingen edderkopper som er farlige for mennesker.

Man regner med at man blir araknofobisk ved enten selv å ha en skremmende opplevelse med edderkopper, eller se andre reagere med angst på edderkopper, hvor det siste sikkert er det mest alminnelige. Det forklarer også hvorfor små barn sjelden er redde for edderkopper. Det er et trist bevis på eksempelets makt. Hvis mor eller far hyler hver gang et lite ufarlig vesen kryper frem vil sansynligvis også barnet få denne irrasjonelle angsten.

Så mammaer og pappaer, – skjerp dere.