“Well, hello there!”, sa han. Taktfast trippende fra bussssstoppet i sedvanlige tomme tanker ble jeg brått revet ut av hodet. “Well, hello there!” kom det fra veikanten. “Kan du si meg den vei ut i den store verden?”, spurte han. “Hæ?”, sa jeg, på mitt sedvanlige oppvakte sørlandsk. “Å ædde me dæ?”, spurte jeg subtilt. “Jeg er lei av å bare trille inn og ut av byen, opp og ned til Obs, og att og fram til venner, jeg vil ut i verden!”, sa han i veikanten. “Resten av bilen ville ikke bli med så vi hoppet av her og skal haike videre. Når jeg var liten drømte jeg om å bli romkapsel,- men endte opp som hjulkapsel.”

“Ehh… God tur”,  sa jeg og fylte tankene med tomhet igjen før jeg gikk videre.