En vet når en har dritt seg ut. Biter tennene sammen, løfter leppenen og trekkerinn luft så hardt og nervøst at det iser inn gjennom fortenna, over den skjelvende tunga og ned i jekslene. Det er da du skjønner at noe som akkurat har skjedd burde ikke ha skjedd. En tilstand av total flauhet og umulig åretteoppattog vrisegunnakjensle sprer seg sammen med isinga i tenna. Og denne følelsen er ikke ny for å sei det slig. De dreid sæ ud tidligere om åran også. Men jeg tror at jeg kan skryte på meg en lang og fargerik drite seg ut historie. Før ble jeg flau når jeg tabba meg, men nå er jeg vant. Etter 7458 dokumenterte utdritningsforestillinger har jeg kommet over det å bli flau. Nå rødmer jeg de gangene jeg gjør noe bra.. Og problemet for meg og en gammel Opel Rekord samt en kurvstol på hytta er fluer. Når en trekker sin isnende kalde luft og driter seg ut i fart og kommer inn i en fluesverm blir en fort mett, for å sei det slik. Rent bortsett fra dette så liker jeg formen til den Gamle Opel Rekorden. Overraskende skremt.