På Sørlandssenteret kommer jeg ut etter en Ultra tur og ser parkeringsbot på bilen.

Å nei!

Skitt!

Søren Au!

Faen!

Harke råd!

Passer dårlig!

Inni svarteste

granskauen!

Der røyk jule-presangen

til meg selv!

Nå må æ spare!

Må si neitakk til bytur- invitten fra i går!

Åsså her av alle steder!

Hva har jeg gjort galt nå?

Mye fyker gjennom haue når en ser den gule bretten på ruta. Og alt negativt.

Da jeg irritert river den av og ser at det er en spøk, blir jeg sur. Dårlig spøk. Helsikes folk!

Flere negative assosiansjoner. Først når jeg settter meg inn i bilen leser jeg hele greia.

Reklame for Kilden Teater og Konserthus. Kom til oss sier de, – etter å ha skremt og lurt meg.

Ja, – særlig.

Ikke en gang en gratis kopp kaffe kan få meg til å se på dette med positivitet.

Jeg digger Kilden og alt de serverer oss Kristiansandere av kultur.

Men de bommer i alle fall på meg når de vekker alle mine negative følelser først, for så å selge meg noe positivt.

Sorry! Jeg hater å bli skremt og lurt.

Kilden skal jo skape følelser og berøre. Det klarte de.