En regnværsdag i November

En fargerik høst mister farger. Mister liv og pakker seg inn. Og den siste blomstringen av sopper er i gang. Jeg har en bitte liten skog som er akkurat stor nok og som jeg går mye i. Mellom båthavna i Ronabukta og båthavna i Hånesbukta ligger det en skog. Alle ser den men få vet om den. Hovedveien dundrer forbi på den ene siden og det er kun en liten skremmende vei stengt med bom som leder opp til denne skogen. Og denne skogen er av den gamle sorten. Store gamle trær som har opplevd mer enn meg. Jeg møtte et tre. Et dødt tre. Men ble allikevel sittende å se på det. Det var vridd og kroket og har nok en dramatisk historie. Spennende liv i en stille skog. De finnes over alt disse små skogene. Alle med sine egne små fantastiske  hemmeligheter. De ligger der uten at vi ser dem. De fleste av oss  reiser langt og betaler mye for at en skal få opplevelser verdt å fortelle videre. Jeg går 100 meter og er plutstlig i en skog som få andre har gått i. Kult.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s