For en stund siden skulle jeg kjøre noen hjem. Det var sent. Jeg kjørte,- de skulle hjem. Jeg var edru, – de var bedugget. Og de fortalte meg hvor de bodde. “Justneshalvøya”,- sa de. “Justvik!. Ja, det vet jeg jo hvor er!”, svarte jeg. “NEI!”,- kom det fra baksetet. “JUSTNESHALVØYA”, påpekte de bestemt. “Ja. Ække det Justvik?”,- spurte jeg litt spakere. . . . Hva som da kom fra baksetet vil jeg ikke videreformidle, men essensen er at Justneshalvøya vil ikke forbindes med Justvik. Det er vist litt mer eksklusivt og posh å bo på Justneshalvøya. Ja, ja tenkte jeg og kjørte baksetemenneskene hjem til seg selv. Når vi nærmet oss spurte jeg hvilket hus. Det var så mange hus der. Tett i tett. For alle trærne var fjernet. Sikkert en eller annen allergiforklaring på det der. Kanskje alle har pollen- og gress allergi slik at de fjerner alt som vokser. Alle husene lignet på hverandre, men til slutt pekte de oppover veien. “Der er det, det høye, – melkekartongen – æ bor i en melkekartong!!”
Da er de ihvertfall ikke lactoseintolerante her oppe, tenkte jeg. Arkitektur som egne beboere beskriver som melkekartonger! Hvor fint er det?
Justvikhalvøya, bare en snau biltur fra Aker brygge. Ring Tomm, han kjører. Tydeligvis.
Husene kan også brukes av skiskytterne.