Det er så viktig ikke å bli sett som en er. Jeg tar bussen til jobb. Og på bussen er det proppa med elever til videregående skoler. Mange av dem har slitne morratrøtte slappfiskransler som ikke reiser seg og gir plass. Jeg spør høflig om jeg kan overta plassen til ranselen. Og som regel går ranselen motvillig med på det og kryper opp på eierens fang. Og alle jentene. De gjemmer seg. Gjemmer seg bak long lashes og perfect foundation. Jeg sitter og lurer på hvordan de ser ut. Kanskje noen av dem har flotte smilehull eller pene øyne. Kanskje noen av dem har friske røde kinn. Det er umulig å se. For alle gjemmer seg bak en centimerter med foundation. Er ikke det sprøtt. Hadde de hatt den rette foundation i hodet sitt hadde de ikke behøvd å ha det utenpå.