Noen regntunge dager tok en pustepause og slapp oss turgåere til i terrenget. Lett vassende i lauvdekte lier tuslet en ensom sørlandsk sjel. Klatrende opp mosekledde steinrøyser og lett ramlende utfor kuperte små søkk. Forbipasserende småfugl så undrende på denne klissklassfyren som myste fælt på alle bjørker i sin leten etter soppen Kreftkjuke. Jeg fant ingen sopp. Men jeg fant gull. Rundt en knaus og bak et tre fant jeg gull. Vakkert. En tur i dampende skog har sin egenart. Novembersola glemte seg litt og varmet opp skogbunnen så disdampen la seg vakkert i lier og over bekker. Rundt vesle Fivann gikk turen. Det er ikke så langt, men jeg gjorde det langt. Veivalget var av den tilfeldige sorten og jeg krysset mine spor mange ganger. Gudd å fint.