Og å var det over. Vi går den dystre sommeren i møte. Varme og tørke venter oss. Kule Bergans klær og rubba ski og skrubba akebrett legges vekk. Nok en gang må bilringene frem i lyset. Bleke legger og feige badebukser trer frem. Og triste til sinns smører vi skiene inn med tålmodighet og ber dem vente. Vent til november, hvisker jeg til dem i det jeg lukker døra og stenger dem inne i mørket. Men de fikk en velfortjent avskjed. Sist lørdag stoppet regnet, vinden og kuldegradene. 3oo meter rett opp og 5 mil bortover og så var familien atter på hvit snø. Topland mellom Birkeland og Herefoss ønsket oss velkommen til en fantastisk dag. Koseligere blir det ikke. Maya, Stian og Lucas. Tre generasjoner skravlet seg fremover helt til bålpølsesteikeplassen stoppet oss og ba oss sitte ned. Gudd, det var fint. Denne vinteren var god.