Noen av naturens gleder, gleder seg forgjeves. En dryppende dag hvor jeg klasket meg gjennom gress og svampmyrer traff jeg på en trist og desillusjonert hvitveis. Kliss klass stod den og hang med hodet. Vanligvis jubler hvitveisen mot himmelen på denne tiden. Den roper oss blidt i mot og sier vi må smile, – det er sommer snart. Denne hvitveisen hadde resignert. Den hadde gitt opp. Dens drøm om sol, varme og vår er knust av millimeter på millimeter med partycrashere som styrter ned fra oven. Den er nå vassen, og blir snart vissen. Kanskje vi sees til neste år, – hvisket jeg. Jeg tror jeg så den smile tilbake.