Årets terrassefest skjedde i går. Og The Wongravens leverte varene i år også. Nyutvidet og skinnende stod terrassen bedekket og klar denne fine kvelden. Og selv om resten av klientellet ble mer eller mindre rufsete i kantene utover kvelden, så holdt både terrassen  på vertskapet og huset på fasaden. Oppå terrassen  møtte jeg en haug med folk som jeg kjente fra før og en haug med folk som jeg hadde glemt fra i fjor og en haug med folk som jeg aldri hverken har sett eller glemt men kanskje vil huske. Og Ole skal ha skryt,- Terrassen holdt. Akkurat som vertinna. Men best av alt,- Jeg møtte min kone der. For første gang tror jeg. Hun strålte engasjert sammen med kjente og ukjente fjes. Jeg skylder healeren i Brasil ganske mye etter hvert. Og Mikyung og Torhild som tar vare på min Maya. Og Ole som tar vare på meg. Takk. Terrassen har fått ett nytt kapittel i livet sitt. Og når kvelden rundes av ved å sitte foran peisen og steike Marsmellows  er alt som det skal være.