Jeg skjønner det bare ikke. Det er helt ufattelig og strider mot all min innebygde bondelogikk. 9 årig grunnskole samt gymnas, yrkesskole og ett år på husflidsskolen i Risør viser seg å være totalt bortkastet. I tillegg burde erfaringen jeg har, og livsvisdommen jeg har, kunne bragt frem sannheter som jeg nå kunne benyttet. Men, – Nei. Gåten er uløselig like mye som den er uforståelig. Og det skjedde i går, på søndag, på helligdagen. …….. Etter å ha ligget strak ut i fire uker og samlet krefter regnet jeg med at batteriene var ladet. Jeg har bevisst tatt tingene med ro og ikke brukt kroppen til annet enn å ta i mot sol, svelge mat og drikke sukkerholdig væske. Og målet mitt var å være uthvilt og i topp form til jeg skulle treffe kompisgjengen igjen for den faste triste søndagsfotballbataljen. Og i går startet vi opp. Full guffe og full fart i en liten 40 graders solvarmeoppfangergymsal. Og selv om krefter var spart i hele sommer og  hviletidsbestemmelsene var overholdt ble jeg dødslemster. Det var vondt å bøye seg ned til nederste kjøkkenskuff. Det var vondt å legge seg. Det var vondt å stå opp. Jeg skjønner det bare ikke. Burde jeg hvilt mer?