
Tror jeg sovna på søndagsskolen når temaet himmel ble tatt opp. I går sovna jeg til at himmelen så ut som et helvete. Og det er jo ikke slik man er blitt indoktrinert til å tro. Uten den store åpenbarings-oppvåkningen så har jeg måttet ty til lektyre og flanellografer for å få min forståelse av himmel og helvetes lokasjon. Og slik jeg har forstått det, etter at sjømannsmisjon- og bedehusbestemor og vennene til Jehova og Smidt har fortalt, så er himmelen over oss og helvete under oss. Men det ble bestritt i går aftes. Bak et tungt dekke av skyer brant himmelen. Jeg hørte skrikene av fortapte høyrevelgere borte i det hinsidige. Og jeg som så for meg hvitkledde budeier og bueskytende kjeruber rundt Morgan Freeman som gud. Nei. Himmelen kan vente.
Sjekk heller: Et liv før døden.