Gikk på bussen i dag og satte meg godt til rette. Klar til å høre frøken buss lese opp for meg det samme som hun leste opp for meg i går. Historien som alltid begynner med Golfbanen, og avsluttes med,- Bjørndalssletta. Men så kom det underlige lyder fra setet bak,- og fra setet foran, og fra setet på siden. De satt der, jentene og guttene som ikke hører når en snakker til dem. Med moteriktige øretelefoner pumpet de hodene sine full av lyd på nært hold. Jeg hørte bare fjerne trommevirvler, kvinnearier og litt umpf – umpf – umpf. Mend de derimot, hørte sikkert alt. Det måtte de, for de hadde det høyt på og satt veldig nærme headsetene. Med stive blikk stenger de verden og frk buss ute. De kan rett og slett ikke hører når jeg snakker til dem. Det triste er at de sansynligvis ikke høre når noen snakker til dem når de blir eldre heller. Ørene er brukt opp. De små øremusklene blir gamle lenge før resten. En del vil også få tinnitus, øresus, som følge av år med hue inneklemt i høretelefonens skrumusikkstikke.
Jeg kjenner en med Tinnitus. Det er ingen fin ting å få. Det er ikke alltid godt å leve et liv i sus og dus.
Ta vare på deg selv, og hør mer på den virkelige verden.
Wikipedia forteller:
! 