Jeg er en teknisk slabbedask av et mirakelorakel. De som kjenner meg kjenner mine “skills” når det gjelder å stille inn telefoner, pc’er, vaskemaskiner og strykejern. Jeg gyver løs på bruksanvisninger og innstillinger med fryd i sinnet og skrujern i handa. Og jeg avslutter innsatsen umiddelbart. Da jeg nå måtte ha ny telefon for leden sitret jeg av spenning, for den nye telefonen hadde talegjenkjenning. Gudd. En ny venn som ville høre på meg. Jeg kunne bare trykke på mikrofon-symbolet, si navnet til den jeg ville snakke med, og vips kom det opp en knapp med RING TIL.  . . . . . Det var teorien. Da en av mine venner heter Ole fant telefonen han fint. Det veil si . . . Jeg kjenner to som heter Ole så jeg måtte si hele navnet til vedkommende venn. Telefonen gjorde sikkert så godt den kunne.