Jeg har sittet på tronen til Tut Ank Ahmon. Jeg har sittet på stranden til Cleopatra. Jeg har stått ved offerbordet til en Maya yppersteprest i Mexico. Jeg har vært i Zevs hule på Kreta. Jeg har vært i kongenes dal. jeg har vært i Sarons dal. Fantastiske fantasisteder. Og det er gøy å forestille seg. Lukke øynene å reise tilbake til den tiden hvor stendene var levende. Til tiden da de menneskene og kulturene som vi har lært så mye om fra Hollywood og litt fra det norske skoleverket virkelig fantes. Sitte ned og ta inn følelsen av en virkelighet som en gang var. For en med ellers tomme tanker er det en morsom reise. Hodet fylles av lyder og lukter og bilder. En liten stund er jeg der. Illusjonens mester. Men her en dag kom selv mitt hode til kort. Eller kanskje til kork. På en sti i skogen kom jeg over et korkbestrødd stykke Norge. En gjeng med bruskorker lå strødd utover skogbunnen. Hmmmmmmmmmm. Lukk øynene og se for deg hva som har skjedd her? Hvor er flaskene? Har det vært en brusjeger på ferde? Som tar flaskene og lar hodet ligge igjen? Ingen logisk slutning dukket opp. Jeg må vist ringe brusmiddelsentralen.