Vi skulle alle hatt en bestefar. En god bestefar. Hele forbanna tiden. Selv om vi alle kommer fra en bestefar et sted i fortiden, er det ikke alle som har dem lett  tilgjengelig. Selv har jeg ikke hatt bestefedre jeg kan huske. En var borte før jeg ble født og den andre forsvant like etter. Men nå er jeg selv bestefar og er heldig. Jeg bor vegg i vegg med en overlada speedfreaka propell av et barnebarn. Han spør om alt. Og jeg kan svare på alt. Når et barnebarn spør; “Hvorfor?”, så vet jeg svaret. Slik en bestefar skal. Jeg vet alt. Jeg kan alt. Jeg er både sterkest, klokest og høyest i Norge. Jeg er nr. 2 i alt. Kun slått av kongen. Og av og til av pappaen. Et vakkert lite barnesinn setter sin lit til at det jeg sier er sant. 6 års erfaring på denne jorda er ikke mye, så det blir mange “Hvorfor?”. Og en bestefar må kunne mer enn Google og Wikipedia. Jeg må ha det rette svaret når noen har eglet han. Jeg må ha det rette svaret når han har eglet noen. Jeg må vite hva som er rett og galt. Jeg må svare ærlig og sant, for det en 6åring mangler i erfaring tar de igjen i lagringsplass. “Hvorfor?” spør han om alt. Og der er gull verdt. Det er slik hans lille hode fylles opp og formes. “Hvorfor?” Svarene vi gir er viktige.

Evnen han har til å søke informasjon og forklaring er fantastisk. Skulle ønske flere voksne hadde den evnen.