I disse innesnøddekjempehøyeuoversikteligefonnedager har mange satt livet til. Mange ulykker med triste slutter. Ikke film. Virkelig. Mange har mistet noen de er glad i, og de som dør får aldri mer leve. Kjøreforholdene er drit om dagen for å si det mildt mens der er kaldt. Forsiktighet og aktsomhet er det som burde vært standarden. Og heldigvis er de fleste som meg,- pingler på glatta. Folk kjører fint og tar seg litt ekstra god tid. Men ikke alle. I noen kryss kommer de: Menn uten mening. For det er menn. Kun menn. Alltid menn. Villdyret våkner. Glatta inviterer dem til å komme sidelengs inn i svinger.  Til å ta sjansene som kan bety slutten. Det er så unødvendig. Jeg har ikke lyst til å gå over til “den andre siden” fordi en annen kommer over på min side. Fordi en annen mann kommer sidelengs med sammenbitte tenner og syntes han er mannemann i bilen sin. Jeg er en myk mann og skades fort. Jeg har lyst til å være til stede i morgen også. Jeg har lyst på frokost. Jeg har lyst til å gå på ski. Jeg har lyst til å se familien.

Så til deg som liker sladding. Ikke sladd meg.

Kjør fint inn i solnedgangen.