Noe overrasket myste jeg over dynekanten. Usikker på fenomenet som strakk seg inn gjennom  soveromsdørsprekken. Lettere skremt, iblandet sitrende glede, snudde jeg den trøtte kroppen min og kikket mot åpningen i gardinet. Det var der også. Dette lyset som strålte fra et sted utenfra. Kjærkomment lys etter altfor lang duskregnmørketid. Sol! Inn i denne starten på dagen strakk varme solstråler seg. De hilste på oss og skyndet seg  videre. De ålte seg inn i hele husets lengde. De rørte ved møblene og veggene. Det var jo fint,  . . . . . . .men! . . . . . . Det er jo alltid et men for en skeptisk søring. Det sola ikke vet er at sørlandets mannlige befolkning både elsker og hater dette fenomenet som nå er over oss. Noen av oss tenker til og med at,- “Dette var nå ikke helt nødvendig”. Kunne ikke sola holdt seg vekk til 26. mai for eksempel. Men nei. Den måtte komme nå og skinne på oss.

Sol!Sol! Sol!. Du er velkommen, men du vet ikke hva du gjør.

Kan like godt hente frem vindusvaskemiddelet med en gang.

Sommerens dager er svunnet for godt
selv høsten rusler og vinteren kommer så smått.
Seøv landeveishelten har sitt humør,
han har sol selv om sommeren dør.
Det er Sol ute, sol inne,
sol i hjertet, sol i sinnet,
å hvor det skinner.
Nesa den blåner og håret det gråner
og skosåla svinner.
Ghem dine sorger vær aldri sur,
selv om det regner en liten skur,
så blir det
Sol ute, sol inne,
sol i hjertet,
sol i sinnet,
sol – bare sol.

Hver sommer er gresset min dyne og seng,
jeg har min hybel i bøndenes aker og eng.
Om kulda sjenerer så gjør det meg nix,
jeg flytter hjem til min celle og brisk
Så det er
Sol ute, sol inne,
sol i hjereet, sol i sinnet
å, hvor det skinner.
Der kan jeg stille bo
dyrke i fred og ro,
sommerens minner.
Vann og brød kan jo til nød gå an,
bare jheg slipper å drikke vann.
Så er det
Sol ute, sol inne,
sol i hjertet, sol i sinnet,
sol, bare sol.

Jeg og han Ola og Anders vi satt
ved Akerselva og skålte og drakk hver natt.
Polisen ville oss fluksens ha tatt,
men uti elva han datt så det skvatt.
Så ble det
Sol ute, sol inne,
sol i hjertet, sol i sinnet
å, hvor det skinner.
Da stakk a’ til bånn
skimta vi nesa pån
som så forsvinner.
Hurra, skrek Ola, så datt’n ut,
men han holdt tommel’n for flaskens tut,
så var det
sol ute, sol inne,
sol i hjertet, sol i sinnet,
sol, bare sol.