Nr. 99 av de 100 tingene jeg ikke ønsker å gjøre er å sitte på i en bil hvor sjåføren prater i mobiltelefon. Jeg blir sett på som en underlig fyr av mange. Fordi jeg har noen få prinsipper. Og det er ikke det at jeg har prinsipper som forunderliggjør mine tomme tanker. Nei. Det er at jeg sier i fra om dem. Jeg ønsker ikke å dø i en bil dersom jeg kan unngå det. Og jeg sier i fra til dem jeg sitter på. Ikke prat i, eller plundre med mobiltelefonen så lenge jeg sitter på. “Jeg blir redd”, sier jeg. Dette blir jo heldigvis respektert og etterfulgt, men jeg blir sett på som en med et kosteskaft opp i røva og opp gjennom ryggraden. Vel. Jeg vil ikke bli skada fordi jeg ikke tok ansvar for meg selv og mine ønsker. Vedlagte annonse forteller vel det jeg snakker om greit. Den kommer fra Saudi Arabia tror jeg. Problemstillingen er universell.