Er jeg vitne til et biologisk og ornitologisk under. Er jeg vitne til en optimist av de sjeldne. En andefar på vei opp til svanemor setter tankene i sving. Her er det en underlig vakker, eller kanskje skitten, historie på gang og lillehjernen lager bilder den ellers ikke har hatt. Andemann og Svanemor. Kjærlighet mot alle odds. Å i heiane. Skvuppetiskvupp? Well Hung?

Nei. Visk ut og start på nytt. Det er jo egentlig naturens undre jeg kikker på. En stor svane liggende på redet. Vakkert som bare det. På samme lille holme hadde også stokkendene rede. Og i groper her og der stakk det opp måkehoder. Også de rugende på neste generasjon. Til og med et pipende Tjeldektepar hadde klekkeri på holmen. Det var så flott. Et lite holmhjem hvor mange arter lå side om side. Ikke krig, bare fred. Nesten som hos oss mennesker.