Comfortzonen som forsvant.

Jeg vet jo hva jeg går til når jeg går tur med Arild. Vi har svømt med Spekkhoggere sammen. Vi har vandret i Lyngsalpene og gått på ski på Svalbard sammen. Vi har vært i Ngoro Goro og Zanzibar sammen. Vi har padlet i kano fra Ogge og til Hameresanden sammen. Og vi har fryst ræva av oss på Mount Teide på Tenerife sammen. Vi har bært en kano i seks mil på Hardangervidda sammen uten at jeg vil gå nærmere inn på det. Vi har dykket i Rødehavet og i Korsvikfjorden sammen. Og alt har vært store opplevelser. Men på mitt naive vis trodde jeg at en skogstur i skauen innafor Ålefjær skulle være nogenlunde safe hva angår frykt og angst og dertil hørende nervøsiteter. Det var til og med meg som kom med områdeforslaget under den subtile turplanleggingen. I etterpåklokskapens navn burde jeg nok ha kommet med løypevalget også. Men som den inkluderende person jeg er så overlot jeg enkelte avgjørelser til Arild. Resultatet ser man i vedlagte filmklipp. Turen var fin og inneholdt alt hva men kan tenke seg når to kamerater går på tur. I tillegg kom høydeskrekken. For Arild velger ofte ikke den letteste vei, men den korteste vei. Jeg tror vi tilbakela flere høydemeter enn lengdemeter i dag. Og når nervene mine en gang roer seg vil jeg nok se tilbake på denne turen også som ganske fin.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s