Mannehytta i den Stille Dal

mannehytta_stilledal_tommetanker.jpg

Det er noen som følger drømmen sin. Enten den er stor eller liten. Denne fulgte drømmen er ikke så stor, men du verden så fin. For på en tur i skogen utenom stiene dumpet vi på et lite byggverk på et lite under av en plass. En liten fredens oase på kanten av et stup med stille utsikt over in liten dal. Det beste med plassen var at han som hadde bygget dette satt i sin stol. Stille. Og så ut over sin dal. Han likte å være alene, men tok i mot oss med hjertet. Han fortalte om en hyggelig grunneier som lot han få ha denne plassen.

mannehytta_tommetanker.jpg

Hit kom han som oftest alene og matet sine fugler og tenkte sine tanker, eller bare satt stille. Slike plasser burde vært obligatorisk for alle. Det å ha sitt eget lille sted hvor stillhet kan råde. Vi lovte på tro og ære og ikke fortelle om hvor dette er og det skal vi holde. Og jeg er glad for at jeg fant plassen og møtte mannen, men jeg skal aldri tilbake. Dette er hans. Jeg har med meg et godt møte fra denne turen. Og turen ble fin-fin i en skog jeg aldri har vært. Vi traff på bråkete Nøtteskriker og fossende bekker. Stupbratte lier og knitrende bål. Og medbragt PlumSauce fra Merethe gjorde vasne pølser gode. Og midt oppi alt dette hadde vi godt vennskap med. Takk for turen Arild.

turarild_nov

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s