Dette er rett og slett en bieffekt. Dette bordet. Det er en bivirkning av influensaen jeg har vært gjennom. Dette bordet som nå står i stua. Jeg fikk en litt perifer bestilling fra min kone før hun dro. En bordbestilling. Hun visste nok at jeg skulle bli dausjuk og holde meg innendørs i et par uker. Og hun vet jeg får utelystabstinenser fort. Men jeg kunne ikke ut. Jeg var sjuk. Host. jeg må gjøre noe inne. Og hadde jeg hørt riktig? En bordbestilling? Hun ønsket et gammelt bord. Et slikt bord som koster en halv Tesla hos Home&Cottage. Et bord som er nytt, men gammelt. Så i min villeste feber-rus kom jeg på noe som hadde drevet i lang på hytta. Noen gamle fotsvette-metta bryggeplanker, som hadde ligget lenge i havet og blitt gjennomsalta. De hadde sikkert gnidd og gnikka seg mot svabergene helt fra Farsund til brygga vår i Krosvikfjorden. Tror kanskje ordet ; patina,  kom til på grunn av slike planker. I en paracettfylt kraftanstrengelse kom plankene hjem fra hytta og inn i gangen. Og der lå de stille noen dager, før de litt etter litt ble sagd og pusset. Videre ble de umerkelig skrudd og limt sammen. Et bord ble til minutt for minutt, dag for dag.

Så nå er bordbestillingen tatt i mot og utført. Og inntil videre er det reservert Maya.

Hun har jo ikke sett det ennå så det er mulig det havner utti havet igjen.