Hun spredde like mye glede som vann denne første sommer dagen. Mina var hos oss. En hel dag uten gufs. 21. april starta sommeren hos oss. Den har lurestarta før. Lettlurt som jeg er har jeg droppa stilongsen under turbuksa. Det har jeg fått betale for. Kalde knær og kalde skuldre og bittesmå baller. For en uke siden gikk jeg en 12 km skitur i skogen i Vennesla. Da sa jeg farvel Kong Vinter. Men han forsvant liksom ikke helt før gårsdagen. For med en fraværende vår kom sommeren brått på. Han banka på hardt i går, denne sommeren. Og vi åpna opp og slapp den inn og slapp den ut og sa ; Hei, hei! Myke puter is stolene og sommerkjoler på den minste. Vi raka i hagen og spiste is i magen. Og siden Mina bare er 3 år så vet hun ikke at hun hjelper. At hun jobber. Hun var hos oss lenge og luka og vanna. Spurte meg hvorfor noen planter måtte dø, mens andre fikk leve. Hun lurte på hvor munkelusene skulle gå og hvorfor naboen bare satt. Men mest av alt vannet hun. Det var et vakkert bilde i sidesynet mitt. Vanningsdråper fra en hageslange barnebarnet holder. Sommeren er i gang.