Sekkeløper nr.3 er verd å vente på. Høy egeninnsats i liten kropp. Jeg sender en stor takk til dere som arrangerer sekkeløp på Sukkevann hver nasjonaldag. Noen striesekker fylles med unger og sendes av gåre. Gøy hver gang. Og dette sekkeløpet skrives i alle fall inn i vår slektshistorie. Takk for dagen alle sammen. Alle dere i bunad og dress og kjoler og stas. Takk alle dere som kokte kaffe og pølser og stekte vafler og satt i fiskedammene.  Takk til korpset som ikke spiller fint, men de spiller flott. Takk til min fine familie som jeg er så glad i. Siden Maya er i så god form nå var det hun som dro til byen og ropte hurra til barnebarn i skoletog tidlig på dagen. Jeg satt på hytta og luka. Da skoletoget nådde endestasjonen kom hun hjem og jeg overtok tre forventningsfulle barn. Vi skulle til Sukkevann idrettsplass hvor masse moro var stelt i stand. Vi vipsa penger og fikk klippekort til alt de kunne bli med på. De prøvde litt av hvert, de tre. Resultatmessig gikk nok en 10 år gammel gutt på flybensin av med seieren hele tiden, men det lot ikke til å affisere de to mindre søstrene. Vi koste oss med stylter. Men fiskedammer og pølser. Og så kom sekkeløpet. Alle tre ble med. Lucas vant og var i mål før jeg fikk opp kamera. Bella ble en god nummer to. Ho minste kom helt sist. Men først! Det var minstejenta som allikevel vant i dag. Med onkel som reservemotor jobbet hun seg over målstreken.

Hun vant flere hjerter enn mitt der hun kom hoppende i sekken.