“Hva faen! “, tenkte jeg høyt inni meg. “Se bestefar!”; barnebarna måte og pekte. De sa det høyt uttafor. “Hva er det han gjør?” “Er det lovlig?””Hva er det for noe?” ” Kan vi gjøre sånt?”” Er det synd på han?” Spørsmålene var mange.  Det kom noe ukjent innover fjorden, en ny og øko-vennlig transport-form. “Han er nok litt Retro, han der”, sa jeg. Vel vitende om at en 8 åring og en 10 åring ikke visste hva retro betydde.” Det er en ny oppfinnelse”, sa jeg. “Det er jo en båt, ser dere. Men i motsetning til alle andre båter dere ser så er denne veldig snill mot naturen. Veldig få avgasser. Kun en promp i ny og ne. Den bruker kun vann og mat som drivstoff. Den bråker ikke. Den lager ikke store bølger. Den er lett å manøvrere langs land og på grunna.

Og i tillegg er det en fantastisk terapeutisk måte å fine roen på. Kanskje fjorden snart er full av hans like”, sa jeg.