Julebord og vennefester. Møter og mingling. Julemåneden er tid for fest, feiring og fyll . Vi oppsummerer hverandre og takker for tiden vi har sammen i alle månedene som leder opp til desember. Slik er det også med meg. Familie og firma. Masse gøy og masse moro og av og til ispedd litt alkohol. Nå i romjulen har jeg en tradisjonspålagt møteplikt på Lummax Fotballakademis Romjulstreff. Lummax har eksistert i snart 25 år, og jeg har vært medlem siden starten. Vi er en fin gjeng som møtes hver søndag og spiller noe som ligner på fotball. I romjulen gjør vi ekstra stas på oss selv. Vi møtes og spiller fotball i 1,5 time før en badstu og kalde pils står klar til å ta i mot en gjeng uhåndterlige kropper. Vi skravler som høns og ler som haner. Når varmen, pilsen og litt medbragt juleaketvitt har gjort susen hørbar i hodet drar vi med maxitaxi til byen. Alt dette er vel og bra, også i år. Personlig gikk det opp for meg at jeg ikke hadde spist nok denne dagen for fortauet begynte faktisk å bevege seg i det jeg gikk ut av maxitaxien. Jeg sa fra til de andre at jeg måtte ha en matbit og gikk på gyngende grunn over torvet i retning junkfoodens høyborg; MacDonalds. “Gått å gå litt”, tenkte jeg. “Frisk luft er bra”, tenkte jeg og undret litt på hvorfor domkirketårnet var laget av gummi. Jeg gikk videre på ustødig asfalt og blomsterkasser som ikke kunne holde seg rolig og nærmet meg en bigmac. Det var da jeg så det. Eller dem. Familien som satt og spiste på en restaurant jeg passerte.

Jeg snudde og gikk hjem.