Dette er ikke en selfie med festninga bak. Det er et syn som provoserer. Og det er ikke statuen i forgrunnen, det er bygget i bakgrunnen. Jeg måtte ta det i selvsyn. Jeg måtte bare se det selv. I virkeligheten. I dagslys. Denne skapelsen som vekker slik harme og irritasjon. Dette bygget som allerede har blitt døpt vorta. Jeg jobber selv med visualisering av prosjekter og ideer og vet at provokasjon virker. Provokasjon skaper oppmerksomhet. Provokasjon kan endre vårt syn på saker og ting. Og mye kunst og arkitektur har provosert mennesker i alle år. Og her foran meg ser jeg hva som provoserer i Kristiansand akkurat nå. Og det vil sannsynligvis provosere i 100 år + + + Det nye heisbygget på festninga tar form og vi begynner å se hvordan det endelig skal bli.  Og jeg står her med undring over hva som bygges. Det finnes mange eksempler på at moderne arkitektur kan utfordre og provosere, men samtidig finne en underlig harmoni, med noe gammelt. Og det er kanskje det som er hensikten her, men så har de ikke helt turt å ta steget helt ut. Meninger er ulike, og det jeg liker er det ikke alltid mange andre som liker, og omvendt. Jeg skjønner at personlig smak er ulik. Oppvekst, erfaring, kultur,- alt spiller inn. Jeg skjønner at offentlige bygg har muligheten til å utfordre og provosere. Det offentlige har på en måte også en plikt til å utfordre oss visuelt. Men dette lille bygget skjønner jeg ikke. Det liksom verken utfordrer eller provoserer meg. Det er for vanlig. Det er for sørlandsk. Det er akkurat som det er midlertidig. Men så er det jo ikke det. Det er for alltid. Etter mitt syn burde de ha bygget noe som så ut som det alltid hadde vært der eller gått andre veien og laget noe  som totalt overrasket sansene. Kanskje om de maler den knall gul, kler den med neonlys, eller lar noen dyktige gatekunstnere slippe til vil den muligens begynne å provosere meg. Da vil jeg muligens også begynne å like den. Men enn så lenge er den for vanlig og da blir den bare et trist vedheng til en fin festning.

Jeg tror forresten jeg fant kontorene der beslutningstakerne holder hus litt lenger oppe i gata. Det er ikke noe skilt der, men det må jo være der.