En 4 årings fornemmelse for 17. mai ble innfridd. Jeg kjenner hennes glede over dagen på min gamle kropp. Sliten er jeg. Etter bytur og skoletog og jubelrop og is og gøy. Etter sekkeløp og potetløp og fiskedam og støy. Men det er selvforskyldt. Jeg ble med på reisen til denne 4. åringen. Vel hjemme skulle vi slappe av litt. Men da repeterte denne 4 åringen hele skoletoget. Minutt for minutt. Tålmodigheten fikk seg en ny test. Dette er muligens den første 17 mai hun husker og det er en 17 mai jeg vil sent glemme. Maya var i full fart hele dagen. Mina i enda større fart. Det var i alle fall deres dag den dagen.