Gymsalen oste av stolthet. Både fra scenen og salen. Det var avslutningskonsert for to band på toppen av Søm. Betegnende nok kalte det ene bandet seg NoName mens det andre ikke hadde noe navn. Fritidsetaten Øst har hatt bandkveld hver torsdag gjennom vinteren og våren. På toppen av Søm har barnebarnet på 12 gått på bandøving. Han spiller keyboard til vanlig, men spiller også bass om det trengs. Sammen med andre gutter og jenter spiller de, øver de og lager musikk. Flinke ledere lærer vekk noen knep og viser dem takt og tone. Han gleder seg til hver øvings-dag. Unntatt til denne. Nå gruet han seg. Til, for aller første gang, å opptre på en scene. Til å spille låtene de har øvd på for et publikum. Det var sikkert 100 stykker i salen. Foreldre, søsken, besteforeldre, klassevenner og venninner. Og mens bandet dirret av nervøsitet satt vi og dirret av stolthet og forventning. Det ble en skikkelig god opplevelse. Bandene leverte varene i sin deby-konsert. De kom seg heltonet gjennom og gjorde seg fortjent til applausen. Det tindret i øynene til foreldrene. Tror det tindret litt i øynene til noen av jentene på første rad også. Jeg er bestefar, men det tindret jommen meg i mine øyne også. Vi er akkurat nesten like stolte av Lucas som han er av seg selv etter konserten.

Bra levert! Vi gleder oss til neste. Takk til Fritidsetaten som driver dette.